I 2009 har vi pause fra Nysgjerrigper-forskning.
I 2008 forsket vi på hvorfor folk og steder heter det de gjør.
Forskningen var spennende og engasjerende fordi den handler om historien til den enkelte. Vi har reist tilbake i tiden og oppdaget mye spennende. Vi har intervjuet mange i bygda om lokale stedsnavn. Mange av de vi intervjuet sa at vi skulle ha kommet for 20 eller 40 år siden, da gamlingene levde, for de hadde navn på hver ei tue oppover i skogen.
FORNAVN:
Vi lærte om at det finnes et lovverk for hva man kan hete. Ved å intervjue foreldrene våre, fikk vi vite hva som var viktig da de skulle bestemme hva vi skulle hete. Vi oppdaget at populariteten til et navn varierer gjennom tiden.
Borghild var mest populært i 1905, men nå er det nesten ingen som kaller barna Borghild.
Tiril er et nytt navn som nesten ikke var brukt før 1960.
Vi oppdaget at det man kaller det første barnet i søskenflokken ofte får betydning for hvilket navn yngre søsken får. I klassen har vi søskenflokker der alle har:
- navn på Ma
- navn på M or R (mor og fars forbokstaver)
- norrøne navn
- norske navn
- helgennavn
- dobbeltnavn
- oppkalling
- bruke gamle navn
- korte navn
ETTERNAVN
Etternavn kan vi ikke velge fritt. Det ”arver” vi etter foreldrene våre. I klassen har elevene fått etternavnet sitt fra pappa, mamma eller begge to. I spørreundersøkelsen fikk vi vite mange grunner til at vi har etternavnene våre. I klassen er det tre typer etternavn:
ETTERNAVN SOM SLUTTER PÅ –SEN
Det er 8 elever med etternavn som ender på –sen. Helt siden vikingtiden har barn fått etternavn fra den de var datter eller sønn av. Som oftest fikk de etternavn etter faren. På skolen har vi lært om:
Olav Tryggvason (faren het Tryggve) Olav Haraldsson (faren het Harald)
Fram til 1900-tallet var det vanlig med ulike etternavn i en familie. Mor hadde et etternavn, far et annet etternavn og ungene et tredje etternavn. Alt etter hva faren deres het. Hvis faren het Karl, ble sønnene hetende Karlsen og døtrene Karls datter. I 1923 kom det en lov som sa at alle i en familie skulle ha felles etternavn. I dag er loven forandret igjen slik at mor og far kan ha ulike etternavn.
De som har etternavn som slutter på –sen har som oftest hatt en forfader som het første del av etternavnet. Eks. Tipptippoldefar til R. Johansen het Johan. Men det finnes unntak. På Sjåvikøra het alle Olsen. En familie tok derfor og byttet etternavn til Brynjulfsen etter onkel Brynjulf. Første del av etternavn som slutter på –sen var vanlige guttenavn rundt år 1900.
GÅRDSNAVN / STEDSNAVN SOM ETTERNAVN
I klassen er det 12 elever med gårdsnavn / stedsnavn som etternavn. Etter den nye navneloven i 1923 ble det lov til å ha gårdsnavn som etternavn. Mange byttet etternavn. I undersøkelsen vår fant vi fem grunner til at folk byttet navn.
Det var flere som het det samme. Det ble flere folk i landet. På Leiknes utenfor Finnsnes bodde det to Martin Jakobsen. Det ble lett forveksling bl.a. med posten. En valgte å ta gårdsnavnet Berglund til etternavn da han giftet seg.
Man ble kalt det. Helge Edvardsen hadde alltid blitt kalt for Helge på Eide. I 1938 skiftet han derfor navn til Helge Eide. Dette var en gammel måte å omtale folk, spesielt hvis det var flere med samme fornavn i bygda. I stedet for å bruke etternavnet, sa man hvor de bodde. Dette brukes også litt i dag i bygda vår: Knut på Holmen, Tordis i Botn, Aud på Plogen.
Fornorskningsprosess. Fra 1850 – 1960 var det et sterkt press om at alle som bodde i Norge skulle være mest mulig norsk. Alle skulle snakke norsk, og annen kultur ble sett ned på. Noen av de som hadde samiske eller finske etternavn følte at det gjorde livet vanskelig. De tok derfor gårdsnavnet, som var norsk, til etternavn.
Ryddet seg gård. Olaf Johansen fikk i 1930 kjøpe en del av prestegården på Tennes og bygde hus og fjøs der. Jorda dyrket han opp med spade. Den nye gården kalte han Skogan siden den lå langt oppi skogen. Så søkte han om å bytte etternavn fra Johansen til Skogan.
Ville bytte navn. Oldefar til en elev het Hansen til etternavn. Han bodde på Nordkynhalvøya. Da han ville bytte etternavn syntes han Nordkyn passet fint.
ANDRE ETTERNAVN
I klassen er det 2 elever med en annen type etternavn. Fra gammelt av var det noen familier der alle hadde samme etternavn. Disse navnene sluttet ikke på -sen. Folk som hadde slike navn var ofte etterkommere av prester, embetsmenn eller handelsmenn. Slekta deres kom ofte fra et annet land.
I klassen har vi etternavnet Staff. Opprinnelig ble navnet skrevet Stav og kom fra Sverige. En dame av denne slekta fortalte at en mann fra det offentlige kom og skulle skrive ned navnene. Han sa at Stav var svensk og at det på norsk hette Staff. Og slik ble etternavnet forandret fra Stav til Staff. I Folketellingen for år 1900 heter alle i familien Staff til etternavn.
Hvorfor var det viktig å skifte skrivemåte slik at etternavnet ble norsk? I 1905 var Unionsoppløsningen med Sverige. I tiden før var det viktig å ta avstand fra Sverige og skape en egen norsk identitet. Kanskje fikk dette betydning også for hva folk kunne hete til etternavn.
KONKLUSJON Nå vet vi mer om navnene våre. Det viktigste er at vi alle faktisk har fått et fint navn!
STEDSNAVN. I første del av forskningsprosjektet fant vi ut at mange hadde stedsnavn / gårdsnavn som etternavn. Men hvorfor heter steder det de gjør?Vi prøvde å komme fram til noen hypoteser, men det var veldig vanskelig.
Da måtte vi studerte stedsnavnene nøye. Vi så at de fleste stedsnavnene bestod av flere ord som var satt sammen. Vi delte opp stedsnavnet i flere ord og så på det siste ordet. Disse ordene var navn på landskapsformer. Vi måtte lære hva de betydde, for det visste vi ikke. Vi fikk vite hva vik, våg, hei, nes, li, ør, haug, ås, mo, fjord osv. er. Vi laget tegninger som vi hengte på oppslagstavla. Så tok vi med ark hjem og fikk foreldrene til å hjelpe oss å finne kjente steder som sluttet på de ulike ordene.
Da denne kunnskapen var på plass, ble det lettere å skjønne hva mange stedsnavn betyr. Storli er ei stor li, Langmyra er ei lang myr, Grønnåsen er en grønn ås, Svartberget er et svart berg. Nøkkvatn er et vatn der de trodde Nøkken bodde. (Nøkken hadde vi lært om i forbindelse med at skolen var på skøytetur til Nøkkvatn like etter jul.) En elev har et Hulderberg på gården. I gamle dager trodde de huldra bodde der. I Storsteinvika ligger det en stor stein.
HYPOTESER
Nå var vi klar til å finne hypoteser. Vi tror steder heter det de gjør fordi det:
- forteller hvordan det ser ut der
- er oppkalt etter en person
- er oppkalt etter dyr
- sier noe om egenskapen ved stedet
- fargen på stedet
- forteller om gammel overtro
- det har skjedd noe spesielt der
- byggninger på stedet
- navn fra vikingtida
- navn på et annet språk
UT FOR Å HENTE OPPLYSNINGER
Så var vi klar til å begynne å forske. Som en begynnelse fikk elevene i oppgave å finne bakgrunnen til et stedsnavn i nærheten av der de bor. Mange forklaringer, men ikke alle, fantes i den gamle bygdeboka for Malangen.
DETTE FANT VI UT (noen eks)
Mestervik = Mester + vik. Mestermannen var bøddel i det området som i dag er Troms fylke. Han fikk jord av kongen og ryddet seg gård her i 1723. Folk som hadde gjort noe galt kunne dømmes til å få kappet av hender, føtter eller hode. Mestemannen het Ole Johnson og kom fra Sverige. Han halshogde Birte og Benjamin fra Aursfjord på retterstedet Ryøya utenfor Tromsø.
Sagelvmo = sag + elv + mo. Det heter Sagelv fordi det for lenge siden var en sag som ble drevet av elva. Det var en oppgangssag, slik som den i Aursfjorden, bare mindre. Mo er ei slette.
Aspenes = Asp + nes. En gang har det stått mange aspetrær på neset. (asp = osp)
Hjertøya = Hjerte + øy. Øya har form som et hjerte, spesielt når man ser den fra østsiden.
Hamnvåg = hamn + våg. I denne vågen er det ei naturlig god hamn for båtene. Om vinteren fryser det sjelden is her, slik det kan gjøre andre steder i fjorden.
Hansgård = Hans + gård. Gården har fått navn etter gårdens grunnlegger Hans Hanssen, som i 1890 begynte å opparbeide gården. Hans Hanssen var tippoldefar til noen i klassen.
Brynjulvvatn = Brynjulv + vatn. Vannet er oppkalt etter Brynjulv Brynjulvsen, som var den første rydningsmann på Bjørkhaug. Han bosatte seg her ca 1840.
Keianes = Keia + nes. Kei kommer fra ordet keid som betyr bratt, ulendt, tungvindt. Når en ser på neset som stuper ganske bratt ned fra fjellet og ut i havet skjønner en at dette er et passende navn på stedet.
Noen stedsnavn var vanskelige å forstå og måtte undersøkes nærmere.
MALANGEN. Malangen er navnet på fjorden. Det er et gammelt navn. De gamle navnene er vanskelig å tyde fordi språket har forandret seg mye siden da. Første gang navnet Malangen er skrevet, er i Ottars beretninger til kong Alfred i England i år 890. (Det lærte vi om i temaet om vikingtiden). Ottar sa at Malangen var grensa mellom der samer og nordmenn bodde. I dag er det to forklaringer på navnet Malangen. Den ene er ”grensefjord”. Den andre er ”posefjord”, fordi fjorden er litt smalere ved utløpet enn lenger inn. Angen er et gammelt ord for fjord.
NORDFJORD. Navnene Nordfjord og Aursfjord er nyere enn Malangen, for de har ordet fjord ikke angen. Innerst deler Malangen seg i to fjorder. Den nordligste heter Nordfjorden.
AURSFJORD. Den andre fjorden heter Aursfjord, men kalles også på folkemunne for Sørfjorn og Ursfjorn. Aursfjord betyr: Aure + fjord. Aure er en fisk. I dag kalles den oftest ørret. Det passer godt siden to ganske store elver renner ut i Aursfjorden. Den ene elva heter Lakselva. Man kan fiske i begge elevene, og det var sikkert kjempemye ørret (aure) i dem og i havet i gamle dager. Grunnen til navnet Ursfjord om Aursfjord fikk vi vite av en dame som heter Ursfjord til etternavn. Hun fortalte at A-en i Aursfjord forsvant under dansketiden, for da skulle mange av diftongene vekk i skriftspråket. Derfor ble Aursfjord til Ursfjord.
MYSTERIET KJERKEVIK. Kjerkevik = kjerke + vik. Det er ei vik der, men ingen kirke. Det er en kirkegård der. Er det grunnen til at det heter Kjerkevik? Kirkegården ble bygget i 1839. Hadde bygda et annet navn før det? Skiftet bygda navn? Mange spørsmål hang i lufta.
Vi filosoferte litt over hvor gamle navnene kunne være. Hette det Hamnvåg her i fjor også? Enn året før? Enn da elevene gikk i barnehagen? Enn da læreren gikk på skolen? Vi fant ut at navn kan være veldig gamle. Vi spurte Midt-Troms Museum om de hadde gamle kart som kunne vise oss stedsnavn for noen hundre år siden. De hadde dessverre ikke slike kart. Vi lette i Malangen og Balsfjord Bygdebok , men hele tiden stod bygda omtalt som Kirkevik.
I Malangen gamle bygdebok står det litt gårdhistorie. Der står det at gården Kirkevik ble ryddet i ca 1590. Den er dermed en av de eldste gårdene i indre Malangen.
Et sagn sier at det ble hogget tømmer til ei kirke her. Syllstokkene ble lagt på rak på havet. Der de rak i land skulle kirka bygges. Stokkene rak i land på Hillesøy. Når skjedde dette? Vi hadde hørt om Ottar som i ca år 890 reiste til kong Alfred i England. Han fortalte at den nordligste kirka lå i Lenvik. Altså måtte kirka være bygd etter den tid.
Vi kontaktet Hillesøyforeninga som kunne fortelle at så langt de visste, var den eldste kirka bygget på 1400-tallet. På den tiden var det ikke fast bosetting i indre Malangen, bare skog. Vi kan derfor være sikker på at stedet fikk navnet Kirkevik før gården ble ryddet. Derfor er Kirkevik et av de gamleste navnene i vårt område. Og navnet kom av at de hogde kirketømmer her.
MYSTERIET HESTEMYRÅSEN. Hestemyråsen var også et vanskelig navn å finne ut av. En mann på 85 år hadde denne forklaringen på hvorfor åsen hadde dette navnet: I gamle dager var det hester på mange gårder. Når hestene ikke var i arbeid på gården, ble de sluppet løs i skogen. Det kunne være 25-30 hester i flokken. Hester liker ikke vind. I vestavær (vind og regn) søkte hestene ly bak Hestemyråsen. I området ved Hestemyra var det mye gress.
MYSTERIET KORSVIKA
Vi snakket med nåværende eiere og med ei dame som var vokst opp der. Begge trodde navnet kom av Korsneset som ligger øst for Korsvika, men de visste ikke hvorfor neset het Korsneset. De eldste i bygda visste heller ikke hvorfor. Vi har en teori. Grensen mellom den gamle Hamnvåg- og Kjerkevikeiendommen går i Korsneset. Før var det to store eiendommer. Nå er de delt i mange deler. En forelder viste oss et kart der det står at det skal være hogget inn et kryss som grensemerke like ved Korsneset. Det kan vi lete etter når snøen er borte.
BESØK AV MIDT-TROMS MUSEUM
Vi fikk besøk i klassen av Midt-Troms Museum. Museumspedagogen var ikke så godt kjent i området, så hun visste ikke om mange stedsnavn eller hva de betydde. Det måtte vi spørre gamle folk i bygda om. Men hun kunne fortelle historier om hvordan andre steder hadde fått navn. Bl.a. fortalte hun at Tømmervik kirke i Sørreisa kommune, fikk navnet sitt fordi det ble lagt tømmer på rak på havet. Der tømmeret rak i land skulle kirka bygges. Og der det rak i land ble det hetende Tømmervik. Det bekrefter historien vår om Kjerkevika. Å legge tømmer på rak, var visst en vanlig måte å avgjøre plasseringa av ny kirke. Museumspedagogen bekreftet flere av hypotesene våre om bakgrunn for stedsnavn. Hun kom også med en forklaring vi ikke hadde tenkt på. Et sted kan ha hatt et samisk navn som nordmenn oppfatta sånn omtrent og skrev på en norsk måte.
UT FOR Å HENTE FLERE STEDSNAVN
Nå hadde vi funnet ut hvorfor noen stedsnavn heter det de gjør. Var forskningen over? Nei, vi bestemte oss for å samle inn så mange lokale stedsnavn som mulig og helst også hva navnet kom av. Vi måtte ut å spørre folk i bygda om de kunne hjelpe oss å skrive ned stedsnavn og historier knytta til navnet.
For at folk skulle bli klar over prosjektet vårt, laget vi en avis der forsideoppslaget var at vi trengte hjelp til å samle inn lokale stedsnavn. Avisen delte vi ut i mange postkasser, sammen med kart og registreringsskjema. Hamnvåg Utmarkslag ble informert om prosjektet i forbindelse med lagets årsmøte.
Så var navneinnsamlingen i gang. Elevene fikk med seg foreldre og besteforeldre på besøk til naboer. De gjorde en flott innsats. Etter hvert spredte ryktet seg i bygda, og folk som hadde noe å bidra med tok kontakt. Til slutt hadde vi fått så mange stedsnavn at vi laget et eget hefte. I heftet har vi gjengitt en del kart, noen orienteringskart, andre hetet fra internett. Vi samlet inn ca 650 lokale stedsnavn. Hvis vi skulle skrive alt vi fant ut i rapporten, ville den bli veldig lang. Vi har derfor gjort et utvalg. Heftet har vi lagt ved rapporten som vedlegg.
DETTE FANT VI UT
For å sortere stedsnavnene vi hadde samlet, skrev vi ut lister med alle navnene. Vi hengte opp lapper på veggene i klasserommet med de ulike hypotesene. Vi lette på listene etter stedsnavn, skrev dem på lapper og hengte dem opp på rett plass.
Hypotese 1: Stedsnavn forteller hvordan det ser ut der
Ja, vi fant mange slike stedsnavn:
· Langmyra er ei lang myr.
· Rundhaugen er en rund haug.
· Pænberget (Penberget) er et pent skjær med mørkt rødt skinn.
· Ansikte er en stein med form som et ansikt.
· På Vakkerheia er det vakker utsikt over hele fjorden og fjellene omkring (360 grader).
Flere stedsnavn: Storelva, Stormyra, Storvatnet, Storhaugen, Rundåsen, Hjertøya.
Vi fant mange stedsnavn som beskrev planter som vokste der. Det forteller jo også om utseendet på stedet: Aspenes, Olderskogen, Seljemoen, Seljemohaugen, Bjørkli, Bjørkhaug, Furudal, Tyttebærflaten og Skolpholla (skolpblomster = bekkeblom).
Hypotese 2: Stedsnavn er oppkalt etter en person. Ja, det stemmer. Vi fant mange slike navn.
· Kariholla:I gamle dager bodde det ei dame alene oppi skogen. Hun het Kari og huset / plassen ble kalt Kariholla.
· Isarennakjerran. I vårknipa, når det begynte å bli lite fòr igjen til dyrene, pleide Isarenna (Iserine) å hente ris her for å mate dyrene.
· Pernellamyra er oppkalt etter søstera til Brynjulv Brynjulvsen, rydningsmann på Bjørkhaug.
· Per Nilsafossen er oppkalt etter en dreng hos Ingebrigt Eliassen som falt i fossen under tømmerfløting.
· Beritheimen er oppkalt etter ei budeie som ble antastet av bjørn der.
· Peder Rimhallaren er oppkalt etter Peder Rim, som kom over fra Tornedalen og slo seg ned for en periode i Nordfjorden. Han brukte denne hallaren under jakt.
· Ommajohaugen er oppkalt etter samen Jon Jonsen Omma som bodde der rundt 1878.
· På Elsasteinen brukte Elsa å sitte og fiske.
· Torehula fikk navnet etter en som bodde i Stålvikbotn som hette Tore. Han drev utmarkslått på myrene og overnattet her.
· Gjetrudslåtten har fått navn etter ugifte Gjertrud Kjellsdatter som brukte å slå gress til dyrene sine på noen gressletter i skogen.
· Hansesætra har fått navnet etter han som drev sætra, Hans Eliassen.
Marimyra, Larsmyra, Marnberget vet vi ikke hvem er oppkalt etter.
Hypotese 3: Stedsnavn er oppkalt etter dyr. Ja, det stemmer. Vi fant stedsnavn som er oppkalt etter både husdyr, skogsdyr, fugler, fisk, sjødyr og insekt.
· Geithallarn er ei stor helle som ligger på noen steiner. Geitene søkte ly under denne når det ble mye regn.
· I Bukkelva endte en bukk sine dager.
· På Merraneset har en hest har gått seg ned i myra.
· I Harrebakken holdt mye hare til. Harre er gammel dialekt for hare.
· Bjørnholla er et gammelt bjørnehi bak Kirkevikvatnet.
· Oterbergan er tilholdssted for oter.
· På Kråkereirflaten hadde kråka reir.
· Lomtjønn ligger på ei myr med flere små tjern. Lom hekker i området.
· Tittingflaten er en flate der det brukte å være mye titting (småfugler)
· Lakseberget var en fiskeplass ved Kjerkevikvatnet.
· På Kobbesteinan var det veideplass for kobbejakt. (kobbe = selart)
Flere navn: Reinlia, Reinmoen, Varghaugen, Bjørnmyra, Ugleberget, Andhalsen, Tjeldskjæret, Kalvevatnet, Bukkebergan, Kvesmebolan (kvesme = veps).
Hypotese 4: Stedsnavn forteller om egenskapen ved stedet. Denne hypotesen var litt vanskelig å skille fra hypotese 1 og 5. Vi har derfor også tatt med hva stedet ble brukt til.
· I Leirvika er det mye leire.
· Hållhaugen hadde et hull i seg.
· På Skrivarberget kan man skrive inn i berget.
· På Sleiprennmyra – ei sleip legd brukte ungene akte på det sleipe underlaget.
· På Lyarhaugen lytta gjeterguttene etter bjellene til beitende bufe. Det var altså gode lytteforhold her.
· På Skjettskjæret pleide de å skylle bankluter (bleier) og matter. Folk hadde ikke innlagt vann og grovskyllinga av slikt som trengte mye vann foregikk derfor i havet.
· I Kjellarbakken grov de ut jordkjeller slik at de kunne oppbevare potet og andre matvarer som ikke tålte frost. Dette var før de fikk kjeller i husene.
Hypotese 5: Stedsnavn forteller om fargen på stedet. Ja, vi fant noen navn:
Kvitholmen er hvit av fugleskitt. De andre navnene forklarer seg selv:
Svartberget, Svartåsen, Grønnåsen, Grønnlia, Rødbakken.
Hypotese 6: Stedsnavn forteller om overtro. Ja, vi fant noen slike navn:
· Huldersenga er en stein som er formet som ei seng.
· Trollbåten er en stein som er formet som en båt.
· I Nøkkvatnet bodde Nøkken, men vi så han ikke da vi var på skøytetur der like etter juleferien.
· Huldersteinan. Under disse steinene holdt huldra til. Da en mann bygde hus like ved steinene, malte han det blått og kalte det Huldreheimen. J
Busebergan er noen store skumle berg. På grunn av ei myr går stien mellom Kjosen og Lanes helt inntil berget. I mars gikk klassen på skitur til Busebergan. Vi fikk høre en historie om en mann som en gang skulle gå denne veien. Det var kveld. Det var mørkt og seint på høsten. Bukseleggene hadde vært våte, men var så frosset slik at buksene lagde lyd når han gikk. Da mannen passerte Buseberget hørte han at det sa ”Tak-han, tak-han, tak-han. .” når han gikk. Mannen ble redd og begynte å springe: Da hørte han at det sa ”Tak-han-fort, tak-han-fort, tak-han-fort” i berget.
Ingen av de vi spurte visste hvem Busen var, men han var skummel. Vi fikk høre en annen historie: På veien ved Likkjebakken i Hamnvåg brukte hestene av og til å stoppe – for hestene kan se slikt som folk ikke kan se – det var Likkjebakkbusen. Hvis man var snar og så gjennom ringen som er under haka på hestegrima, så kunne man se Busen.
På Familiekaffen fortalte ei bestemor denne historien: Sigerfaren hennes var litt overtroisk og bestemte seg en gang for at hvis Likkjebakk-Busen fantes, så skulle han jammen se ham. Mannen stilte seg til rette på Likkjebakken og venta. Plutselig hørte han det trampa i bakken og det blåste og snøfta. Mannen ble redd! Men det gikk ikke lenge før han så naboen komme leiende på ei litt vrang ku på vei til Lokalbåten. Så ei naturlig forklaring var det på det meste.
Andre navn: Hulderberget, Trollfossen, Trolldalsmyra, Tussevangen, Busebakken, Nisseberget.
Hypotese 7: Stedsnavn forteller at det har skjedd noe spesielt der. Ja, vi fant slike navn, men mange har fått navn etter personer eller dyr. Her er noen andre:
· Brudeskjæret. Hanna Sofie Pedersdatters bryllup seilte på skjæret med fembøring en gang i tiden.
· I Tømmervika ble det henta tømmer til båtbygging. Det var stor furuskog i området. Det vi kaller holteforra vokser sakte og har veldig hard ved.
· På Storsandn henta de sand til støyping av Målselvbrua, som ble åpnet i 1939. Faren til en i bygda var med og trilla sand.
· På Sandkangen har Tromsø Skibsverft hentet modellsand for støyping av maskindeler.
· Rompebakken. En vinter var en mann og hesten hans på vei ned med tømmerslede. Hesterompa var for lang slik at hesten tråkket på den og mannen tok derfor og hogde hesterompa av mot sjækene på sleden.
· På Lofothaugen var et fint Utkikkspunkt for å se når båtene kom hjem fra Lofoten. Mens mennene var på Lofotfisket, stelte kona og ungene gården. De venta nok i spenning på hvordan det hadde gått med fisket - og om alle kom levende heim igjen.
· Lefselva. En mann som skulle til Lofoten tippet kista si uti elva. I kista hadde han bl.a. lefse.
· Ved Gravelvdalen hadde noen tenkt å lede Hamnvågelva over til Kjerkevikelva slik at det skulle bli bedre vannføring til kverna i Kjerkevikelva, men arbeidet ble stoppet av Hamnvågingene som hadde egen kvern i Hamnvågelva.
· I Sølvdalen har det en gang vært leita etter sølv. Det er ei lita gruve der. Denne har vært en godt bevart hemmelighet som bare noen få har visst om.
Hypotese 8: Stedsnavn forteller om bygninger på stedet. Ja, vi fant noen slike navn:
· I Smibakken var det ei smie.
· På Nothussletta var det et nothus i forbindelse med kastenot etter laks.
· På Møllestad var det ei mølle.
Flere navn: Sommarfjøsflaten, Sætersletta, Øversætra, Stabburshaugen, Sagvatnet, Sagelva, Nothussletta, Mølnfossen.
Hypotese 9: Stedsnavn kan ha navn fra vikingtida. Vi fant kanskje ett navn; Malangen. Kanskje er navnet enda eldre enn fra vikingtiden. Det har vi skrevet om før.
Hypotese 10: Steder kan ha navn på et annet språk. Nei, vi fant ikke stedsnavn som var skrevet på et annet språk. Bare nesten.
Muntervannet er et litt stort vann som ligger ca midt på Aursfjordhalvøya. Ingen i bygda visste hva navnet kom av. Kanskje hadde det bodd en same der som het Munter? Ved Muntervannet ligger det en stor stein som sies å være en samisk offerstein. Det renner også en foss ned fra vannet.
På internett har Universitetet i Oslo en spørrekasse der folk kan spørre om hva navn betyr. Vi sendte meil dit. Samme dag fikk vi svar. Munter betydde ikke ”glad / i lystig humør” for det ordet har tysk bakgrunn.
Finn M skrev: Så veldig samisk synest eg ikkje det lyder, men min'tar (som
Wiklund har frå Jokkmokk) vil seie "land fullt av åsar" (Collinders ortnamns-ordbok),
og denne i-en kunne lett bli til y på norsk tunge og deretter bli "feilreparert"
til u i samisk uttale. Men så spørst det jo om dette høver med terrenget?
Navnet min’tar passer perfekt på landskapet på Aursfjordhalvøya. Her er det
ingen fjell bare mange – mange åser. I gammel tid hadde svenske samer
sommerbeite for reinflokkene sine ved norskekysten, også på Aursfjordhalvøya.
Det er godt forståelig at når de snakket med nordmenn kunne de fortelle at dette
vannet het ”Mintarvatnet”. Å – ja, Muntervatnet ville den norske svare. Og slik
fikk Muntervannet navnet sitt. Muntervannet betyr altså ”Land fullt av åser” –
vatnet.
Midt-Troms Museum fikk altså rett i at det kunne finnes samiske navn som ble skrevet på en norsk måte. Kanskje er det enda flere. Ingen vet f.eks hva Migneset betyr.
FLERE TYPER STEDSNAVN
Vi oppdaget at det fantes enda flere typer stedsnavn. Noen fortalte om Yrke:
· Ved Kremmarberget pleide kremmeren / hollenderne (handelsmenn) å legge til med båt. Det er brådjupt ved berget. Folk kunne gå dit for å handle, eller kanskje kremmeren tok seg en runde i bygda. Det var ikke så mange butikker den gang.
· Prestfossen er oppkalt etter en prest som kjørte gjennom isen her.
· Skredderbekken
Tidspunkt på dagen:
· Middagshaugen. Når sola skinte på Middagshaugen visste folk at det var på tide å lage middag.
· Durmålslegda. Når sola stod over Durmålslegda (om morgenen), var det på tide å slippe ut dyrene.
Samisk bosettinger:
· Finnmyra var boplass for samer på 1700 – 188-tallet. Sommerbeite fra Jukusjervi.
· Gamflaten
FORTELL TIL ANDRE
Vi arrangerte en familiekaffe på skolen der vi fortalte om Nysgjerrigperprosjektet vårt til foreldre, søsken, besteforeldre m.fl. Vi hadde laget en power-point presentasjon.
Vi har fortalt om prosjektet til elever og ansatte på skolen.
Midt-Troms Museum har ønsket å få tilsendt heftet ”Stedsnavn i indre Malangen”.
Vi laget et hefte med kart og stedsnavn. 17. mai solgte vi heftet under skolens arrangement for hele bygda. Mange kjøpte heftet og syntes det var kjempespennende å lese.
Nysgjerrigperprosjektet er nå lagt ut på skolens hjemmesider.
Så spørs det om ikke Lokalavisa skriver litt etter hvert.
KONKLUSJON
Gjennom Nysgjerrigper 2008 har vi lært veldig mye om gamle dagers arbeid, om overtro og om ting som har skjedd. Triste, morsomme, spennende, interessante, skumle historier. Alle historiene har vi gjengitt i heftet ”Stedsnavn i indre Malangen”. Det finnes helt sikkert flere stedsnavn. De vi har spurt har kommet på flere navn etter hvert. Og de kommer sikkert på noen flere når de får tenkt seg enda mer om. Vi har ikke hatt tid til å spørre absolutt alle i bygda.
Vi fant at alle hypotesene stemte, men at det finnes enda flere typer stedsnavn.
Vi har oppdaget at samme sted kan ha flere navn. Når stedsnavn ikke har vært brukt skriftlig, har uttalen endret seg over tid. Eks Brynjulvvatn. Dialekt uttale av Brynjulv har vært Brynnel. Brynnelvatn har så blitt til Brynhilvatn for noen.
Navn som blir sagt fort, kan være vanskelig å oppfatte. Eks. Brudeskjær ble til Brunskjær, Vårkrakkbakken ble til Vårkrattbakken.
Gjennom initiativet til å samle inn stedsnavn har vi bidratt til at praten har gått rundt bordene i bygda. Gamle fortellinger har blitt pusset støv av.
Informasjonen som vi har tilegnet oss har skolen tenkt å bruke i historie- og uteskoleundervisningen. Nå har vi mange gode ideer til hvor vi kan dra på tur. Og vi kan fortelle og lære mye om det stedet vi bor på. . . . .
. . . . i landet fullt av åsar !
(min’tar)
Nysgjerrigper 2007
22. mai: HURRA! Vi kom til finalen!
1. mai: Rapporten er ferdig og sendt til Nysgjerrigperkonkurransen.
Inspirasjonen til prosjektet vårt fikk vi i høst da skolen, som vanlig, mottok materiell fra Norsk Returkartong der de oppfordret oss til å delta i "Skyll - brett - stapp!" - kampanjen. Hvert år brukes 740 millioner drikkekartonger i Norge, noe som vil si at hver av oss kaster ca 165 kartonger (www.melk.no). I 2006 ble det innført miljøavgift på drikkekartong. Denne har de lovt å redusere når mer kartong blir sendt til retur. I 2005 var returandelen 65 % for drikkekartong. Bare 3 % av skolene oppgav at de ikke deltok i returordning for melkekartonger (www.emballasjeretur.no).
Skolen vår har tidligere ikke sendt drikkekartonger til retur. Vi har aldri deltatt i ”skyll-brett-stapp-kampanjen” Hvorfor ikke? Tro om de andre skolene i Balsfjord er med i ”skyll – brett – stapp”? Og hva med innbyggerne ellers i Balsfjord? Så begynte snøballen å rulle, sakte i starten, men raskere etter hvert. Vi bestemte oss for at dette skulle bli vårt nysgjerrigperprosjekt der vi skulle forske på:
1 Hvorfor leverer så få drikkekartonger i retur her vi bor? og
2 Hva kan vi gjøre for at flere skal levere drikkekartonger i retur?
Først måtte vi finne ut om påstanden vår om at det er få som leverer drikkekartong i retur her vi bor er sann. Det var greitt med skolen, vi hadde ikke vært flinke før nå i høst.
Vi laget et spørreundersøkelse til foreldrene med spørsmål om søppelsortering, deriblant retur av drikkekartong. Ingen foreldre leverte drikkekartong i retur.
Vi ringte til de andre grunnskolene i kommunen. Ingen av dem leverte drikkekartong i retur. Noen hadde gjort det før, men syntes det var for tungvindt å frakte dem til nærmeste innsamlingssted.
Vi kontaktet Senja Avfallselskap som kunne bekrefte at det ble samlet inn mindre drikkekartong og papiravfall i Balsfjord enn i Lenvik, Sørreisa, Dyrøy og kommunene på Senja der alle husene har egen papiravfallsdunk, som blir tømt en gang pr. måned. Målselv har samme returordning på drikkekartong / papir som Balsfjord.
HYPOTESER: Vi bestemte oss for å undersøke følgende mulige forklaringer på hvorfor så få leverer drikkekartong i retur her vi bor: 1) Vi er late 2) Vi vet ikke hvor de skal leveres 3) Vi vil ikke 4) Det er ikke god innsamlingsordning 5) Vi bruker dem til andre ting 6) Ikke alle kjøper melk, noen henter i fjøset
UT Å UNDERSØKE: Vi intervjuet en som arbeidet på søppelbilen da den kom innom for å tømme søppel. Han sa at det var kommunen som bestemte hvilken søppelordning det skulle være, de gjorde bare den jobben kommunen bestilte. To elever ringte ordfører og intervjuet henne. Deretter intervjuet vi leder på Balsfjord Kommunalteknikk. Vi intervjuet barn fra melkegårdsbruk. Om hypotesene fant vi ut:
Vi er late. Stemmer ikke. Vi er ikke latere enn andre folk. I andre kommuner med få innsamlingspunkt, får de også lite drikkekartong i retur.
Vi vet ikke hvor de skal leveres og Det er ikke god innsamlingsordning. Stemmer. Vi har funnet ut at folk ikke leverer inn drikkekartonger i retur fordi det er for langt å frakte dem til nærmeste papircontainer. Aller helst skulle vi ha hatt egen papirsøppeldunk utenfor huset. Da hadde vi unngått at folk syntes det var for langt å frakte dem eller at de ikke visste hvor kartongene skulle leveres.
Vi vil ikke. Stemmer for noen: Noen (for eksempel leder på kommunalteknikk i Balsfjord) synes ikke miljøgevinsten er så stor siden papir ikke er farlig avfall og at det må fraktes langt med vogntog. Men det forurenser også mye å hogge nytt tømmer og transportere det for å lage nytt papir. Noen er redd det skal koste mer med papirinnsamling. Noen synes søppelordningen er ok som den er. Det tar alltid litt tid å innføre noe nytt, folk gjør det de er vant til.
Vi bruker dem til andre ting. Alle i klassen kunne bekrefte at hjemme brukes kartongene til ulike ting. Siden de ikke leveres i retur kan de gjøre nytte både som fryseemballasje, vedkubber, men mesteparten kastes.
Ikke alle kjøper melk, noen henter i fjøset. Stemmer for noen få: De som produserer melk selv, kjøper kanskje mindre melk enn andre. Selv om Balsfjord er Nord-Norges største landbrukskommune er det bare 92 kumelkprodusenter her. Jus kjøper de i alle fall.
Del 2:
HVA KAN GJØRES FOR AT FLERE SKAL LEVERE DRIKKEKARTONG TIL RETUR?
Vi kom på følgende forslag: 1) bli flinkere til å brette 2) lage kartongbrettekonkurranse 3) bedre informasjon 4) si fra til kommunen 5) flere steder å levere drikkekartongene i retur 6) ungene hjelper til å si i fra hjemme
Vi startet med oss selv og innførte kartongbretting som en del av oppgavene på ryddelista. For å gjøre kartongbrettingen litt mer spennende laget vi kartongbrettekonkurranser, først i klassen, så på skolen og til slutt for foreldrene på familiekaffen. Vinnerne fikk diplom. Vi sendte ideen til Tine-stafetten og håper at de etter hvert kan ta det med som en del i arrangementet sitt.
Bedre informasjon: Før vi kunne bringe informasjon videre, var det viktig at vi tilegnet informasjon selv. Vi bestilte materiell fra LOOP miljøskole. Av Senja Avfallselskap fikk vi vite at drikkekartongene ble presset i baller på 500 kg og sendt med vogntog til Hurum. Vi fant Hurum i atlaset - det var langt dit. Vi leste på internet hva som skjedde med drikkekartongene på Hurum.
Vi var heldige og fikk penger fra Nysgjerrigperfondet slik at vi kunne reise på søppelsorteringstur for å lære og se hvor søppel skal leveres. I Balsfjord er det flere bedrifter som tar seg av ulike typer avfall fra mange kommuner. Etterpå laget vi et søppelinformasjonshefte som vi ga til foreldrene våre. Her kan du lese nettutgaven m/ bilder fra søppelsorteringsturen.
Vi delte også ut lapper til familie / naboer med 8 GODE GRUNNER TIL Å LEVERE DRIKKEKARTONG I RETUR.
1) For at det kan brukes om igjen. Drikkekartongene egner seg godt til gjenvinning fordi det kreves mindre energi enn å lage kartong av nytt trevirke.
2) Vi sparer mange trær.
3) Trær kan brukes til andre ting; ved, biobrensel, byggematerial osv. Prisen på trematerial har gått mye opp fordi det er lite på markedet.
4) Fordi trærne puster inn CO2 og lager oksygen til oss. Det snakkes ofte om at Norge og andre land må redusere utslippene av CO2. Trærne er nyttige for å minke mengden CO2.
5) Fordi du kan vinne i kartonglotteriet. Mange betaler for å spille lotto, extra og andre spill fordi de håper på å vinne penger så de blir rike. Å levere melkekartongkubber til kartonglotteriet er gratis – og man kan vinne 10 000 eller 100 000 kr!
6) Staten Norge vil at vi skal gjøre det. Staten vil ha mer retur av drikkekartong fordi det er dårlig miljøpolitikk med bruk og kast og søppelbergene blir unødig store.
7) Det vil bli lavere miljøavgift på kartong hvis mer kartong blir samlet inn – og dermed billigere for oss å kjøpe melk og jus. I 2007 regner staten med å tjene 352 millioner kr på denne avgiften – og det er du og jeg som betaler!
8) Det er en verdifull og etterspurt råvare.
Av kommunen fikk vi vite at det ikke er innsamlingspunkt for papiravfall i hele Malangen. Vi fikk også vite at skolen vår er en bedrift og at vi må skaffe oss papircontainer selv. (De andre skolene er kommunale). Privatpersoner kan derimot be om å få flere papircontainere i nærmiljøet. Læreren sendte brev som privatperson. Vi sendte brev til de andre skolene, og SMS til lokalavisas "Små Meningsfulle Synspunkter" der vi oppfordret kommunen om å legge til rette for innsamling av drikkekartong på skolene.
Vi har sendt brev til rektor med forespørsel om å få papircontainer til skolen. Saken er også tatt opp i elevrådet. I løpet av Nysgjerrigperprosjektet oppdaget vi at det finnes noe som heter Grønt Flagg-skoler. Det har vi lyst til å bli. Tillitselevene har tatt opp saken i elevrådet. Rektor holder på å sette seg inn i saken.
FORTELL TIL ANDRE: Vi inviterte skolen, barnehagen og de foreldrene som hadde tid til å komme på presentasjonen av prosjektet vårt. I gymsalen hadde vi laget ulike konkurranser; søppelsorteringslek, spørrekonkurranse og balansering med melkekartonger. Vi delte ut søppelinformasjonshefter til de som ikke hadde fått før. Vi delte ut ark med 8 gode grunner for å sende drikkekartong i retur. Vi viste hvordan kartonger skal brettes for å være med i kartonglotteriet. Vi hadde forstørret et merke på melkekartongen der det står at kartongen skal leveres i retur (det er ikke et spørsmål - den skal leveres i retur) Men først fortalte vi om forskningen vår.
Prosjektet vårt er ikke ferdig selv om oppgaven er sendt inn. Vi må nok stå på videre for å få bedre forhold for innsamling av drikkekartong i kommunen vår. Lokalavisa har ikke skrevet om saken ennå, men kommer kanskje til å gjøre det senere.
Les gjerne om fjorårets prosjekt. Det er vi stolte av!