HANDLINGSPLAN

mot

TRAKASSERING

PÅ RASISTISK ELLER SEKSUELT GRUNNLAG

HANDLINGSPLAN FOR HAMNVÅG MONTESSORISKOLE

Planen er vedtatt av skolestyret  11.12.07

1          Innledning

Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende tiltak mot trakassering som uønsket seksuell oppmerksomhet eller rasisme. 

Planen gjelder for elever og ansatte.  Arbeidsmiljøproblemer skal  tas på alvor og alle skoler er forpliktet til å ha regler og rutiner for behandling av slike saker.

2          Bakgrunn

Lovverket er de senere årene revidert.  Det er viktig å se sammenhengen mellom de ulike lover som regulerer arbeidsmiljøet.  Et særlig ansvar ligger på leder av enheten for å hindre og forebygge trakassering.  Lovverket gjelder for både elever og ansatte.

Loven forbyr trakassering. Trakasseringen kan komme fra en lærer eller leder, en medelev eller andre personer på skolen.

Skolens ledelse har plikt til å hindre og forebygge trakassering. Det betyr at lederen har plikt til å gripe inn dersom han eller hun får kjennskap til trakassering. Den ansvarlige bør gjøre det klart at trakassering ikke tolereres, og opplyse hvilke negative konsekvenser dette kan ha både for den som rammes direkte, og for miljøet rundt.

2.1         Diskrimineringsloven

§ 4. Forbud mot diskriminering

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her.

§ 5. Forbud mot trakassering

Trakassering på grunnlag som nevnt i § 4 første ledd er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første ledd.

Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering i strid med første ledd

2.2         Likestillingsloven § 8a.

Likestillingsloven fikk 1. juli 2002 en ny bestemmelse om seksuell trakassering.  Bestemmelsen

Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling i strid med § 3.

Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.

Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at trakassering i strid med bestemmelser i denne loven skjer innenfor sitt ansvarsområde.

Ved håndhevingen av forbudet mot trakassering på grunn av kjønn i første ledd og bestemmelsen i tredje ledd gjelder reglene i diskrimineringsombudsloven.

Forbudet mot seksuell trakassering håndheves av domstolene.

2.2.1        Hva er seksuell trakassering?

Seksuell oppmerksomhet blir trakassering når:

-         Den er uønsket

-         Den er plagsom

-         Den fortsetter etter at mottakeren har sagt fra

-         Den har negative konsekvenser av fysisk, psykisk eller arbeidsmessig karakter

 Andre forhold som spiller inn:

-         Hvor grov handlingen har vært

-         Tid og sted for handlingen

-         Om handlingen har pågått over tid

-         Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og den som blir trakassert

Eksempler på oppførsel som kan være seksuell trakassering:

-         Unødvendig berøring / beføling og "plukking"

-         Nærgående kommentarer om mottakerens kropp, klær eller privatliv

-         Seksuelle framstøt, forslag og hentydninger, sekspress

-         Visning av pornografiske bilder, plystring og kroppsbevegelser som har seksuelle undertoner

2.3         Opplæringsloven §9a, om elevenes arbeidsmiljø

Opplæringsloven ble i april 2003 revidert og et nytt kapittel ble tatt inn om elevenes arbeidsmiljø (§9a).  Det er utarbeidet veiledere til hver paragraf.  Loven tar opp rettigheter og hvilke parter som har ansvar på den enkelte skole.

§ 9a-3. Det psykososiale miljøet

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Skolen skal etter §9a-4 systematisk arbeide for å utvikle miljøet og sikkerheten til elevene.  Den enkelte skoles ledelse har ansvar for å utarbeide egne handlingsplaner (§9a-6) for miljøtiltak i skolen.  Rådsorganene har rett til å uttale seg og skal tas med på råd i utarbeiding  og gjennomføring av miljøtiltak i skolen.  De skal også være orientert om hendelser og lignende som har betydning for skolemiljøet.

Loven hjemler handlingsplikt hos de voksne i skolen. (§ 9a-3)  Det betyr at det skal gripes inn hvis mulig og gjøres tiltak som er nødvendig for å hindre eller forbygge krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. 

Ansvar

Forebygging av uønsket adferd er et ansvar som ligger til ledere på alle nivå i skolen.  Rektor og kontaktlærere har et spesielt ansvar for å legge forholdene til rette for trivsel og trygghet i skolemiløet.

§ 9a-3 viser det ansvar de ansatte har for å iverksette tiltak når de får mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger. 

2.4         Kontaktpersoner på skolen

Uønsket seksuell oppmerksomhet eller rasisme, er et ømtålig område og personer som blir utsatt for slik oppmerksomhet trenger trolig en person å henvende seg til.  En person som skal gi råd og hjelp må ha vedkommendes tillit.  Slike personer kan være-

For eleven:

Kontaktlærer, rektor eller helsesøster

For ansatte:

Rektor, tillitsvalgte/verneombud

2.5         Kontaktpersoner utenfor skolen

Noen  ganger kan det være den nærmeste som er årsak til trakasseringen og da kan det være naturlig å henvende seg til personer utenfor skolen.

For eleven:

Barne- og familietjenesten

For ansatte:

Verneombud eller tillitsvalgt

2.6         Retningslinjer for kontaktpersoner

Kontaktpersonen skal:

-         gi støtte

-         melde til leder

-         informere

-          

3          Forebyggende tiltak

Informasjon fra kontaktlærer, skolehelsetjeneste

Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner

Skolens sosiale læreplan og rutiner for forebygging/avvikshåndtering (§9a)

-

3.1         Vanlige spørsmål

Hvor går grensen mellom flørt og seksuell trakassering?
Når oppmerksomheten ikke er gjensidig og den oppfattes som plagsom og uønsket, er det ikke lenger flørting. For at det skal være seksuell trakassering, må oppmerksomheten være seksuelt betont eller av seksuell karakter. I tillegg må den som utsettes for oppmerksomheten gi uttrykk for at den er uønsket. Fortsetter den likevel, vil den defineres som trakassering.

Hvem avgjør hva som er trakassering?
Den som utsettes for oppmerksomheten.

Hvor skal jeg henvende meg hvis jeg blir utsatt for seksuell trakassering?
Ledelsen for en skole eller utdanningsinstitusjon har ansvar for å forebygge seksuell trakassering. Du kan også kontakte Likestillingsombudet for å få råd om hvordan du kan gå fram.

Er det bare jenter som blir seksuelt trakassert som kan klage til Likestillingsombudet?
Nei, også gutter som mener seg utsatt for slik trakassering kan klage.

Ofte står ord mot ord, hvordan kan Likestillingsombudet bevise at det har foregått seksuell trakassering?
Likestillingsombudet skal ikke bevise at det har foregått seksuell trakassering. Likestillingsombudet skal til å kontrollere at den ansvarlige har gjort nok for å forebygge eller hindre at seksuell trakassering oppstår og at det er gjort tilstrekkelig for å løse aktuelle problemer.

Flere spørsmål og svar må beskrives(rasisme)

Rasisme

Rasismen som oppsto på 1800-tallet sørget for at gamle og tradisjonelle fordommer og gammelt og tradisjonelt hat ble sikret en viktig plass i det moderne industrisamfunnet. Tidligere hadde fordommene og hatet en religiøs språkdrakt.

Som med de fleste begreper, er også forståelsen av rasisme avhengig av hvilket utgangspunkt man har. Allikevel vil de fleste kunne si seg enige at det betyr noe i retning av at rase er avgjørende for menneskelig ulikhet og menneskelige egenskaper, og at enkelte raser som et resultat av dette er overlegne andre.

Begrepet "rase" ble introdusert på 1800-tallet som et vitenskapelig begrep. Begrepet "rase" er nå helt uten vitenskapelig verdi. Man mente på 1800-tallet at mennesker kunne deles inn i ulike kategorier eller raser som hadde bestemte egenskaper. I den vestlige verden var den hvite (ariske) rase den fremste. Disse "vitenskapelige" begrunnelsene hadde for eksempel en sentral betydning for imperialismen og den økende kolonialiseringen på 1800-tallet: "Den hvite mann" måtte ta ansvar og herske over de mindre begavede rasene.

Også i Norge hadde troen på en vitenskap om ulikhet mellom rasene sin storhetstid, fremfor alt på 1920 og 1930-tallet. Etter krigen så man hvilke resultater rasismen, og den beslektede antisemittismen, kunne få i praktisk politikk. Som en følge av dette mistet vitenskapen om raser fullstendig sin troverdighet. Allikevel ser vi den dag i dag at mennesker fremdeles karakteriserer andre på bakgrunn av egenskaper som man tillegger andre raser.

Fra Anti rasistisk senter:

Forskjell på mobbing og rasisme
En viktig forskjell mellom rasismens ofre og andre grupper som også kan bli utsatt for mobbing og forskjellsbehandling, er at man kan SE at innvandrere og flyktninger ser annerledes ut enn flertallet av de andre. Det gjelder ikke så mange andre som blir mobbet.

I utgangspunktet har alle har like muligheter til å bli dårlig behandlet, mobbet eller slått ned på gata. Men innvandrere har en ekstra risiko fordi de kan bli utsatt for slik behandling p.g.a. sitt utseende i tillegg til alle andre faktorer.
En gutt fra Afrika kan bli utsatt for rasistisk mobbing fordi mobberne har fordommer om hvordan afrikanere er. Hvis en person fra Afrika gjør noe galt så kan det bli en bekreftelse på fordommene og gå utover den afrikanske gutten i klassen. Etter 11. september-terroren i New York opplevde muslimske barn i Norge å bli ropt "terrorist" etter på gaten. Under volden i Palestina ble jødiske barn skjelt ut som "mordere".

Når vi snakker om andre folk eller om noe som skjer i verden, er vi nødt til å lage et forenklet bilde. Det er umulig ellers. Alle forenklinger eller fordommer behøver ikke å være så farlige, men de kan være det. Man kan si at "Jeg liker ikke filmer, fordi jeg var på kino en gang, og det var utrolig kjedelig". Dette er jo litt dumt, fordi det finnes millioner av forskjellige filmer, og man kan ikke si at alle er kjedelige fordi man har sett 1 som var det? Eller?

Men hva skjer når vi har en fordom som blir utfordret av virkeligheten. La oss si at man mener at alle afrikanere er dumme og slemme. En dag kommer det en afrikansk gutt i klassen, og han er både glup og snill. Hva da? Han passer da ikke inn i de meningene vi hadde om afrikanere. Da kan det skjer flere ting:

- Man tviholder på de fordommene man har. Den nye gutten er dum og slem, for det er sånn afrikanere er. Basta.
- Eller man sier at alle afrikanere er kjempesmarte fordi det er en i klassen som er veldig klok.
- Eller at afrikanere flest er dumme, men han var et unntak, for han er snill.
- Eller at afrikanere ikke er dumme fordi jeg kjenner en som ikke er det, og de er nok både dumme og kloke akkurat som nordmenn eller svensker.

Alle disse mulighetene er tilstede hvis man gidder å tenke seg om. Det ville vært enklere om alle var sånn som vi trodde og vi kunne dele hele verden inn i snille og slemme folkegrupper. Selv om verden blir vanskelig fordi alle er så forskjellige, så er det dessverre og heldigvis sånn det er.
Problemløsende tiltak

Eksempel I:  En 40-årig ansatt på skolen har trakassert elever på skolen gjennom berøring og vist pornografiske bilder.  Hvordan håndtere saken?

Eksempel II: En renholder har kommet med rasistiske kommentarer til en elev og bedt eleven komme seg tilbake til landet de kom fra.  Hvordan håndtere saken?

4          Rapportering/avvikshåndtering

-         Skolestyret har som oppgave å se til at skolen overholder kravene i loven.

-         Avviksrapportering ved brudd på §9a er rektor sitt ansvar.  Ved behandling gjelder reglene om saksbehandling i forvaltningsloven.

-         Elevundersøkelsen, system for oppfølging er beskrevet i kvalitetssystemet

5          Arbeidet ved skolen

5.1         Ansvar

Rektor  har ansvar for å bidra til forebygging og håndtering av trakassering.  Alle henvendelser skal tas alvorlig og det ilegges et sæskilt ansvar for å sikre barn og unge et trygt og godt læringsmiljø. 

Hamnvåg Montessoriskole har flere tiltak for å forbygge og håndtere uønsket atferd i skolen. Innfelt i skolens kvalitetssystem er bl.a handlingsplan mot mobbing

Skolestyret, i samarbeid med rektor har ansvar for kompetanseheving og tilstrekkelig støtte til faglig og pedagogisk utvikling.

I Program for kvalitetsutvikling ligger prosjektet "De utrolige årene”  som skal øke elevenes sosiale kompetanse.  Det skal arbeides med mobbeproblematikk, adferdsproblematikk og metoder for reelt å skape en inkluderende skole med plass for alle.  Videre vil elevundersøkelsen og oppfølging av denne i samarbeid med elevråd stå under prosjektet, samt ansvar for skolering innenfor feltet spesialundervisning/tilpassa opplæring."